Hei alle sammen og godt nytt år. 2020 er et år som vi ønsker å glemme, men mange av oss har nok også lært masse av hvordan vi har måttet håndtere livet under Covid. Vi på Clinic Medica har måttet tenke nytt og prøve å være mer kreative. Noe av det vi har gjort som er helt nytt for oss er blant annet har vi blitt importører av fantastiske hudkremer og blitt importører av faceliftmaskiner og diverse lasere. Som de fleste andre klinikker måtte vi stenge Clinic Medica i over 6 uker. Det var utfordrende og som mange andre tapte vi penger. Likevel har vi lært at livet tross alt det viktigste og vi er veldig glade for at ingen hos oss har blitt smittet og eller blitt alvorlig syke.
Livet er skjørt og vi må ikke ta det for gitt. Det er noe jeg tenker mye på her jeg sitter på Island i karantene. Jeg bare venter på at jeg kan komme meg ut for å treffe min alvorlig syke far som ligger på et sykehus kun 2 km fra her jeg sitter. Nyttårsaften, nøyaktig kl. 24.05 fikk jeg telefon fra min søster om at min gamle far på 88 år hadde sklidd på isen, falt bakover, knust hodeskallen, fått hjerneblødning. Han var kraftig nedkjølt fordi han ble ikke oppdaget der han lå utenfor sin bolig før 30 minutter etter fallet. Når jeg hørte dette så tenkte jeg at nå er hans siste time kommet, og hvis jeg reiser til Island for å prøve og få treffe han blir det vel for sent, men jeg var aldri i tvil om at jeg måtte reise hjem. Jeg håpet bare at jeg fikk mulighet til å se han, og hvis øvre makter ville; få snakke med han.
Min far er en fantastisk person og han kan rett og slett ikke beskrives med få ord. Han har vært en støtte for oss 7 barna i ett og alt, og han er alltid positiv. Som han sier: det finnes ingen hindringer, kun muligheter. Min far sluttet for eksempel å jobbe når han var 83 år og i høst da vi snakket sammen sa han til meg at hvis han ikke hadde vært så dårlig til bens så ville han fremdeles vært i jobb.
Tirsdag denne uken fikk jeg flybillett til Island, men jeg måtte først til København før jeg kunne vende nesen mot Reykjavik. Da jeg endelig kom til Island etter nesten 7 timer om bord i flyet, møtte jeg en hel hær av politi og veldig strenge Covid 19-tiltak. Her måtte jeg testes og skrive under på at jeg plikter å følge de regler som den Islandske stat gir meg. Så nå sitter jeg da her i et rom med adgang til bad hos min storebror og venter på at søndagen skal komme og jeg kan testes på nytt. Hvis alt går bra kan jeg endelig få treffe min far som mirakuløst fremdeles er blant oss. Vi har dessverre ingen garanti for at han vil overleve denne ulykken fordi han er veldig dårlig , men det er lov å håpe. Så vær så snill kjære pappa; vær sterk og bli hos oss, vi vet du er en fighter! Vi vil så gjerne ha deg hos oss litt til!
