Først av alt: Tusen takk for de mange lykkeønskningene jeg har fått i forbindelse med min syke far. Det har varmet godt disse dagene!
Nå er jeg tilbake i Norge etter en ganske tøff tur over havet. Det tok meg 16,5 time (som vanligvis tar 2,5 time) å komme fra Island til Norge fordi det ikke går direkte fly i disse Covid-tider. Måtte mellomlande et par steder, bytte fly og vente på total nedstengte flyplasser. Men det gjør liksom ikke noe fordi jeg lever på minnene jeg fikk med min far i de dagene jeg var der. At jeg fikk tid og mulighet til å være litt sammen med han i denne vanskelige tiden som han går igjennom og fremdeles gjør, er det eneste som teller. Det går sakte og rolig fremover med min pappa, men legene sier at det i hvert fall vil ta 3-6 måneder før han blir noenlunde bra på grunn av blødningene som oppsto. Nå er det bare å håpe på at alt går bra og at jeg får en ny anledning til å besøke han til våren. Rett før jeg reiste, sa jeg til han at jeg ville prøve å få til å besøke han til våren og han derfor måtte å bli sterk igjen. Jeg sa også til han at hvis han blir bra kunne han kanskje oppleve å komme på besøk til Norge? Da sa den «gamle» "-Ja det hadde vært fint, men jeg hadde jo egentlig tenkt meg til Spania en tur!" Den var litt god den der synes jeg, sagt av en mann som er så sliten og trøtt på grunn av skader han har pådratt seg, fremdeles er positiv. HURRA for han. Jeg har lært så mye av min far og jeg håper at jeg også blir så positiv når jeg blir gammel.
Nå sitter jeg her for andre gang i karantene på under 14 dager og jeg tok en ny Covid test på fredag og det er faktisk test nummer 7 i rekka..Ikke dårlig! Men dette gjør jeg gjør dette med glede! Vi må alle stå samlet om å få smitten ned. Covid 19 skal bort denne våren!! Vi skal begynne å leve normalt igjen!